Ikke sammenlign foreninger med bedrifter når vi snakker KI

Debattinnlegg til Altinget av Lisbeth Bekker, Vice President, EG Membercare

Uansett hvor man snur seg, kan man ikke unngå å høre om kunstig intelligens og KI. Private bedrifter, det offentlige og de medlemsdrevne foreningene og organisasjonene er alle i gang med å ta i bruk disse nye teknologiske verktøyene.

Ifølge EG Membercares årlige foreningsundersøkelse benytter allerede 65 prosent av de danske foreningene KI daglig, mens 53 prosent vurderer det som en høy risiko dersom foreningen ikke aktivt arbeider med denne teknologien de neste fem årene.

Jeg synes at det er godt at foreninger tar i bruk KI, men jeg er samtidig litt bekymret for om de risikerer å kopiere bedrifters tilnærming til KI, uten å spørre seg selv om den faktisk passer til foreningers særlige oppgave.

For foreninger er verken bedrifter eller kommuner. De er fellesskap og et helt avgjørende fundament for vårt samfunn.

Foreningene gir demokratiet næring

En kommune skal forvalte demokratiet, og en bedrift er som utgangspunkt slett ikke demokratisk. En forening derimot er noe helt annet, nemlig stedet der vi sammen kan øve oss på demokrati / demokratiske handlinger /prosesser.

I alle foreninger og organisasjoner, uavhengig av størrelse og formål lærer det unge styremedlemmet å formulere sitt forslag, oppleve skuffelsen over å bli nedstemt eller gleden ved å se sine egne ideer bli til virkelighet. Her opplever en ny frivillig hva det vil si selv å ha ansvar for en oppgave overfor et fellesskap. Her trenes outsidernes evne til å stå i mindretall, til å skape tilfredsstillende kompromisser eller la seg overbevise av et godt og saklig argument.

Det bekreftes i Maktutredningen 2.0, som blant annet beskriver interesseorganisasjoner og foreninger som en sentral demokratisk deltakelseskanal, som ikke bare er et supplement til det formelle demokratiet, men som en integrert del av det.

Det er den funksjonen som skiller foreninger og medlemsdrevne organisasjoner fra det offentlige og de private bedriftene. Det er dessverre et poeng som i stor grad er fraværende i den aktuelle debatten om KI og sivilsamfunnet.

Effektiviseringens blinde vinkel

La meg være konkret om hva jeg mener.

De prosessene KI er best til å effektivisere i en forening, er ikke tilfeldige. Det er de strukturerte, gjentatte og dokumenterbare prosessene, som referatskriving, dagsordener, avstemningsprotokoller, kommunikasjon til medlemmene og kontingentinnkreving, bare for å nevne noen oppgaver.

Det er nettopp disse prosessene som historisk sett har fungert som demokratiets øvingsbane i foreningslivet. Et referat fra styremøtet i interesseorganisasjonen er nemlig ikke bare et administrativt dokument. Det er selve beviset på at medlemmene har fattet en beslutning kollektivt, og lederen kan holdes opp mot beslutningen ved neste valg. På samme måte er dagsordenen til møtet i ungdomspartiets arbeidsgruppe heller ikke bare en oppgaveliste, men en øvelse i å prioritere fellesskapets agenda. Generalforsamlingen i bransjeforeningen er ikke bare en formell plikt, men det tidspunktet der de enkelte interessentene reiser seg,utfordrer ledelsen og faktisk har rett til å bli hørt.

Disse prosessene er ofte langsomme, til tider krevende og det er akkurat slik de skal være.

Spørsmålet er derfor ikke om vi kan gjøre arbeidsflytene raskere med KI, for det kan vi absolutt. Spørsmålet er hva vi mister dersom vi gjør det.

Foreningene er enige med seg selv

Det interessante er at foreningenes egne medlemmer vet det.

I vår nordiske undersøkelse tyder de foreløpige resultatene på at danske foreningsledere mener at rådgivning og direkte medlemskontakt (83–90 %) samt tilrettelegging av fellesskap og arrangementer (60–83 %) fortsatt bør være menneskebåret. KI skal understøtte, ikke erstatte det relasjonelle fundamentet. Det er et kjernebehov i foreningsverdenens tilnærming til teknologi.

KI kan godt håndtere oppgavene rent teknisk, men de synes at relasjonen i disse oppgavene er en viktig del av foreningens kjerneoppgaver.

Jeg synes at det gjenspeiler en sunn forståelse av at foreningens verdi ikke bare ligger i hva den leverer til medlemmene, men i hva den gjør med dem. Vi vet at det å være aktiv i en forening, skaper positive forandringer i mennesker. Det styrker medborgerskap, tillit til institusjoner og vår felles evne til demokratisk deltakelse. Og det gjør oss lykkeligere :-)

Så for meg er det viktig at den strategiske samtalen om KI i foreningsverdenen blir en samtale der vi fokuserer på hva vi skal automatisere for å få bedre tid til å løse kjerneoppgavene, og der det er viktig å holde fast i de menneskelige relasjonene. For den tiden vi får til overs skal jo nettopp brukes til det å møtes og ha samtaler om våre felles interesser i foreningen.

En demokratisk begrunnelse, ikke bare en effektivisering

Foreninger som legger en KI-strategi i 2026, bør derfor stille seg to spørsmål:

• Hvilke oppgaver kan vi automatisere, og hva frigjør det av kapasitet?

• Hvilke prosesser må vi aldri automatisere, fordi de i seg selv er foreningens demokratiske kjerneoppgave?

Det andre spørsmålet er et styreansvar, og det kan aldri outsources til en it-avdeling eller avgjøres av hva som er teknisk mulig. Det krever en eksplisitt vurdering av hva foreningen er til for, utover å være der for sine medlemmer.

Svaret vil variere fra forening til forening. Et fagforbund med politisk mandat har andre grenser enn en lokal idrettsforening. En pasientorganisasjon har andre enn et politisk parti. Men alle foreninger har sin versjon av svaret, og svært få har formulert det ennå.

KI har kommet til foreningsverdenen, og det er en utvikling vi gjerne vil understøtte. For sammen kan vi gjøre det lettere å drifte og drive foreningene. Vi skal bare huske at effektiv administrasjon ikke er målet i seg selv, men midlet til å gi medlemmene et trygt og verdiskapende fellesskap, og en demokratisk øvingsplass som kommer hele samfunnet til gode.

Den oppgaven må vi ikke automatisere oss bort fra. Men med KI kan vi få en ressursmessig hjelpende hånd som nettopp frigjør ressurser til flere samtaler og mer fellesskap.

Lisbeth Bekker er Vice President, Member & Legal i EG og ansvarlig for EG Membercare, som leverer medlemsstyringssystemer til foreninger og sivilsamfunnsorganisasjoner i Norden. Foreningsundersøkelsen 2026 er gjennomført av EG Membercare blant 68 foreninger og organisasjoner i Danmark, Sverige og Norge.

Relaterte produkter