Kjøregodtgjørelse er en av de mest praktiske kompensasjonsordningene i arbeidslivet, men også en av de som oftest håndteres feil. Enten det handler om feil sats, mangelfull dokumentasjon eller tillegg som aldri blir ført, er konsekvensene de samme: penger som går tapt, eller problemer ved kontroll.

Her får du en komplett oversikt over hva som gjelder for kjøregodtgjørelse i 2026, hvilke feil som går igjen, og hvordan du kan sette opp en arbeidsflyt som gjør det enkelt å gjøre det riktig.

Kort oppsummert:

  • Ny sats fra 1. januar 2026: 5,30 kr/km for privatbil brukt i jobb.

  • Kun 3,50 kr/km er trekkfritt, resten (1,80 kr/km) er skattepliktig lønn.

  • Tillegg for passasjer, tilhenger og grusvei gir 1,00 kr/km ekstra hver, men glemmes ofte.

  • Kjøreboken må føres løpende. Rekonstruksjon i etterkant godkjennes ikke ved kontroll.

Hva er kjøregodtgjørelse?

Kjøregodtgjørelse, også kalt kilometergodtgjørelse eller bilgodtgjørelse, er kompensasjon en arbeidsgiver betaler til en ansatt som bruker privatbilen sin i jobbsammenheng. Godtgjørelsen beregnes per kilometer og følger enten statens satser eller en avtalt sats i arbeidsforholdet. Se også NAFs innføring i ordningen for en generell, uavhengig forklaring, men bruk alltid Skatteetatens egne satser som fasit for det konkrete beløpet.

Vær bevisst på at "bilgodtgjørelse" også kan bety noe annet: en fast, avtalt sum per måned som utbetales uavhengig av hvor mye du faktisk har kjørt i jobb. En slik fast bilgodtgjørelse behandles som ordinær skattepliktig lønn fra første krone, med mindre den kan dokumenteres opp mot en kjørebok som viser at du faktisk har kjørt tilstrekkelig i yrket til å dekke beløpet, og en samlet oversikt over yrkeskjøringen leveres arbeidsgiver innen årets utgang. Denne artikkelen handler om den kilometerbaserte varianten, ikke den faste.

Yrkeskjøring vs. arbeidsreise: hva gir faktisk rett til godtgjørelse?

Det er et viktig skille her som mange ikke er bevisste på. Yrkeskjøring, altså kjøring til kundebesøk, mellom ulike arbeidsplasser i løpet av dagen, eller til andre oppdrag utenfor fast arbeidssted, gir rett til kjøregodtgjørelse. Arbeidsreise, derimot, er kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, og gir ikke rett til godtgjørelse. Det samme gjelder kjøring mellom to faste arbeidssteder du pendler mellom daglig.

I praksis finnes det mange grensetilfeller, særlig for ansatte med varierende arbeidssteder. Dette er også en av de vanligste kildene til feil, og vi kommer tilbake til det i avsnittet om de vanligste feilene lenger ned.

Er arbeidsgiver pålagt å betale kjøregodtgjørelse?

Nei, det finnes ingen generell lovpålagt plikt for private arbeidsgivere til å betale kjøregodtgjørelse. Plikten oppstår derimot der det følger av tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller etablert praksis i virksomheten. For statsansatte og mange kommunalt ansatte gjelder statens reiseregulativ direkte. Selv uten tariffavtale er det vanlig at arbeidsgivere inkluderer kjøregodtgjørelse i arbeidsavtalen for stillinger der yrkeskjøring er en del av hverdagen.

Satser for kjøregodtgjørelse 2026

Fra 1. januar 2026 er statens sats for kjøregodtgjørelse 5,30 kr/km, en økning fra 5,00 kr/km i 2025. Ifølge Skatteetatens satsside for bilgodtgjørelse og kilometergodtgjørelse gjelder satsen frem til 31. desember 2027. Satsen er delt i to: 3,50 kr/km er trekkfritt for arbeidstaker, mens de resterende 1,80 kr/km behandles som skattepliktig lønn, der arbeidsgiver skal foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift.

Dette gjelder også dersom arbeidsgiveren velger å betale en høyere sats enn statens. Uansett hvilken sats som er avtalt, er det aldri mer enn 3,50 kr/km som kan være trekkfritt. Betaler bedriften for eksempel 6,00 kr/km, blir de resterende 2,50 kr/km skattepliktig lønn på samme måte som ved statens sats, bare med et større skattepliktig beløp.

Regneksempel: 4 000 km i jobb

  • Utbetalt godtgjørelse: 4 000 × 5,30 = 21 200 kr

  • Trekkfritt beløp: 4 000 × 3,50 = 14 000 kr

  • Skattepliktig del: 21 200 − 14 000 = 7 200 kr

De 7 200 kronene legges til den ansattes skattepliktige inntekt, og det skal beregnes arbeidsgiveravgift av dette beløpet.

Et annet eksempel, denne gangen med 10 000 km i løpet av et år: total godtgjørelse blir 53 000 kr, det trekkfrie beløpet er 35 000 kr, og 18 000 kr regnes som skattepliktig lønn.

Tillegg til kjøregodtgjørelsen: passasjer, tilhenger og anleggsvei

Mange glemmer at det finnes trekkfrie tillegg utover kilometersatsen: passasjertillegg på 1,00 kr/km per arbeidstaker du kjører, tilhengertillegg på 1,00 kr/km når du må ha tilhenger for utstyr som ikke får plass i bilen, og 1,00 kr/km for kjøring på skogs- og anleggsveier. Alle tre er fullt trekkfrie, men krever dokumentasjon og må registreres per tur.

Hva dekker ikke kjøregodtgjørelsen?

Bompenger, fergeutgifter og parkering dekkes ikke av kilometersatsen. Disse kostnadene refunderes separat og føres som egne poster på reiseregningen. For bompenger og parkering stilles det, etter skattebetalingsforskriften, ikke noe ubetinget krav om kvittering for mindre beløp, så lenge utgiften er spesifisert på reiseregningen. Fergeutgifter regnes normalt som en egen, faktisk kostnad og bør uansett dokumenteres med kvittering, siden unntaket for bompenger og parkering ikke uten videre kan legges til grunn for ferge. For større beløp, eller der bedriftens egne rutiner krever det uansett, er det likevel lurt å ta vare på kvitteringen.

Andre kjøretøy: skattefrie satser for 2026

Denne guiden fokuserer på privatbil, som er den vanligste formen for yrkeskjøring i byggebransjen. Skatteetaten fastsetter også egne skattefrie satser for andre framkomstmidler brukt i yrkessammenheng:

  • Motorbåt: 7,50 kr/km

  • Snøscooter og ATV: 10,00 kr/km

  • Tung motorsykkel (over 125 ccm): 2,95 kr/km

  • Moped eller lett motorsykkel (opptil 125 ccm): 2,00 kr/km

Disse er de skattefrie grensene for hvert kjøretøy, på samme måte som 3,50 kr/km er den skattefrie grensen for privatbil. Lurer du på hvordan satsene har utviklet seg fra tidligere år, finner du full historikk direkte på Skatteetatens satsside.

Krav til kjøreboken og hva Skatteetaten faktisk sjekker

En gyldig kjørebok er selve grunnlaget for kjøregodtgjørelse. Skatteetaten krever at følgende dokumenteres for hver enkelt tur:

  • Dato for turen

  • Start- og sluttadresse

  • Formål med kjøringen

  • Antall kjørte kilometer

  • Eventuelle tillegg (passasjer, tilhenger, anleggs- eller skogsvei)

Kjøreboken må være ført løpende, ikke rekonstruert i etterkant.

Hva sjekker Skatteetaten ved kontroll?

Ved et bokettersyn vil revisor typisk se etter at registreringene er gjort fortløpende og ikke i bulk, at formålsbeskrivelsene er konkrete nok til å underbygge yrkeskjøring, at kjørelengden stemmer overens med kjøretøyets faktiske kilometerstand, og at det ikke finnes perioder med åpenbare hull. En kjørebok som er skrevet i etterkant, eller som viser tegn på det, godkjennes ikke. Konsekvensen kan være at hele godtgjørelsen omklassifiseres som skattepliktig lønn.

Hvor lenge må kjøreboken oppbevares?

Kjøreboken regnes som regnskapsdokumentasjon og skal oppbevares i 5 år etter utgangen av det aktuelle regnskapsåret, i henhold til bokføringsloven § 13.

Godkjenner Skatteetaten elektronisk og app-basert kjørebok?

For privatbil stiller regelverket ikke krav om en bestemt løsning. Skatteetaten har derimot en egen kravliste for firmabil og yrkesbil. I praksis er automatisk logging uansett langt enklere å forsvare ved kontroll enn en manuelt ført papirkjørebok eller en app der sjåføren selv må starte og stoppe registreringen.

Har bedriften i stedet firmabil med mer enn 40 000 km yrkeskjøring i året? Da er situasjonen din litt annerledes enn det denne artikkelen beskriver, siden det handler om skattemessig verdsettelse av firmabilen fremfor kjøregodtgjørelse for privatbil. Se denne guiden om elektronisk kjørebok og firmabil i byggebransjen for den distinksjonen.

De vanligste feilene og hva de koster

I praksis er det gjerne tre feil som går igjen, uavhengig av bransje og bedriftsstørrelse.

Mangelfull eller ikke-eksisterende kjørebok er den mest alvorlige. Mange ansatte fører ikke kjørebok løpende og prøver å rekonstruere den i forkant av lønnskjøring eller ved kontroll. Det holder ikke, og Skatteetaten vil normalt avvise slike rekonstruksjoner.

Feil kategorisering av turer er en annen gjenganger. Kjøring mellom hjem og fast arbeidssted er privat og gir ikke rett til godtgjørelse. Grensen kan virke tydelig, men skaper i praksis mange feil, særlig for ansatte med varierende arbeidssteder.

Tilleggene glemmes. Passasjer, tilhenger og grusvei kan utgjøre mye over tid, men krever at noen faktisk husker å registrere dem der og da.

Slik gjør du det enklere i hverdagen

Det som skiller gode løsninger fra hverandre er ikke nødvendigvis hvor godt de håndterer kjøreboken isolert, men om de henger sammen med resten av arbeidshverdagen.

Automatisk GPS logging registrerer turer fortløpende uten at den ansatte trenger å huske det selv, og sikrer at dokumentasjonen alltid er revisjonsklar. Varsler kan settes opp slik at man påminnes hvis det mangler registrering over et visst antall dager. Med automatisk tidsstyring kan turer kategoriseres som yrke eller privat basert på tidspunkt og mønster, og den ansatte kan enkelt overstyre i appen der det er nødvendig.

En direkte integrasjon mellom kjørebok og lønnssystem er gjerne der den største tidsgevinsten ligger. Når data flyter automatisk til lønnskjøring, forsvinner manuell dobbeltregistrering og risikoen for feil som følger med den. Kjørte kilometer kan i tillegg importeres direkte til prosjekter og kundefaktura. Når kjørebok, timeregistrering, reiseregninger og HMS er samlet i én løsning, slipper den ansatte å forholde seg til flere apper, og arbeidsgiveren har alt på ett sted ved kontroll.

EG har levert elektronisk kjørebok til byggebransjen siden 2016, lenge før de fleste generelle regnskaps- og lønnssystemer begynte å tilby lignende funksjonalitet som et tillegg til sine plattformer. Den erfaringen er bygget inn i EG HoltePortalen, som i dag samler kjørebok, timeregistrering og lønnsflyt for byggebransjen spesifikt, med over 25 000 aktive GPS enheter og 900 millioner kilometer registrert automatisk. Les mer om kjørebokfunksjonen i EG HoltePortalen, eller bestill en demo for å se hvordan den passer din bedrift.

FAQ

Hvordan fakturere kjøregodtgjørelse?

Som selvstendig næringsdrivende eller underleverandør mottar du ikke kjøregodtgjørelse på samme måte som en ansatt gjør fra en arbeidsgiver. I stedet fører du kjøringen som en kostnad i eget regnskap, eller fakturerer oppdragsgiver for kjøring som en del av oppdraget, gjerne som en egen linje i tilbudet eller fakturaen basert på faktisk kjørte kilometer og en avtalt sats. Før uansett en kjørebok på samme måte som en ansatt ville gjort, slik at kilometrene kan dokumenteres hvis Skatteetaten spør. Sjekk med regnskapsfører hvilken sats og bokføringsmåte som gjelder for akkurat din virksomhet, siden reglene for næringsdrivende skiller seg fra reglene for arbeidstakere.

Hvordan føre kjøregodtgjørelse i kjøreboken?

Hver tur føres med dato, start- og sluttadresse, formål med kjøringen, antall kjørte kilometer og eventuelle tillegg for passasjer, tilhenger eller anleggsvei. Registreringen må skje fortløpende, ikke samlet i etterkant, for at Skatteetaten skal godkjenne den ved en eventuell kontroll.

Når har man krav på kjøregodtgjørelse?

Du har krav på kjøregodtgjørelse når du kjører privatbil i yrkessammenheng, altså til kundebesøk, mellom arbeidsplasser i løpet av dagen, eller til oppdrag utenfor fast arbeidssted, forutsatt at arbeidsgiveren din har avtalt å betale det. Vanlig kjøring mellom hjem og fast arbeidssted regnes som arbeidsreise og gir ikke rett til godtgjørelse.

Godkjenner Skatteetaten elektronisk kjørebok?

Ja. For privatbil og kjøregodtgjørelse stiller regelverket ikke krav om en bestemt løsning, så elektronisk kjørebok er godkjent på linje med manuell føring. Skatteetaten har egne, strengere krav til elektronisk kjørebok for firmabil og yrkesbil, der løsningen må registrere kjørelengde, dato, klokkeslett og adresser automatisk, og råloggdata ikke kan endres eller slettes av brukeren selv.

Hvordan regne ut kjøregodtgjørelse?

Multipliser antall kjørte kilometer med satsen på 5,30 kr for å finne total godtgjørelse. Multipliser deretter kilometrene med 3,50 kr for å finne den trekkfrie delen. Differansen mellom de to tallene er den skattepliktige delen, som legges til den ansattes lønn og inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Hva er forskjellen på kjøregodtgjørelse og reisefradrag?

Kjøregodtgjørelsen gjelder yrkeskjøring i jobbsammenheng og betales ut av arbeidsgiver. Reisefradraget er derimot et eget skattefradrag du selv krever på skattemeldingen for daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted. De to ordningene overlapper ikke, siden kjøring til fast arbeidssted uansett ikke gir rett til kjøregodtgjørelse, som forklart lenger opp i artikkelen.

Er satsen lavere for elbil?

Nei. Elbil har hatt samme sats siden 2018. Fram til da hadde elbil faktisk en høyere sats. I dag er satsen 5,30 kr/km i 2026 med samme trekkfrie andel på 3,50 kr/km, uansett drivstoff.