Er gruppefrivillighet en del av løsningen?

Når særlig unge etterlyser mer fleksible måter å engasjere seg på, hva er svaret? Gruppefrivillighet kan kanskje være løsningen.

På Foreningskonferansen 2025 var tidsavgrenset frivillighet på dagsorden, og der introduserte daglig leder Thorbjørn Lautrop Nielsen fra Frivilligcenter Vesterbro/Kgs. Enghave/Valby deltakerne for begrepet gruppefrivillighet.

“Når det frivillige engasjementet for unge i dag endrer seg – ser vi et misforhold mellom foreningene og de unges behov. Foreningene har på den ene siden behov for et fast tilsig av frivillige til faste oppgaver, mens unge gjerne vil engasjere seg mer fleksibelt og i kortere perioder,” sier Thorbjørn Lautrop Nielsen.

Gruppefrivillighet kan være en god metode, fordi det møter både de unges behov for fleksibilitet og foreningenes behov for kontinuitet og stabilitet.

Enkelt og effektivt

Grunnleggende handler gruppefrivillighet om å finne en gruppe som er villig til å ta kollektivt ansvar for å dele en felles frivillig oppgave.

I praksis kan det for eksempel være 10 frivillige som hver jobber én time i uken, i stedet for én frivillig som jobber ti timer i uken.

Som et eksempel nevner Thorbjørn Lautrop Nielsen et samarbeid med en gruppe elever fra Rysensteen Gymnasium i København. Da flyktningstrømmen fra Ukraina var på sitt høyeste, hadde Venligboerne utfordringer med å skaffe nok frivillige til en leksehjelps‑kafé.

Frivillig‑senteret inngikk derfor en avtale med omtrent 30 elever, som forpliktet seg til å ta to vakter i uken. De unge fordelte selv vaktene mellom seg og dekket for hverandre ved sykdom og lignende.

De unge leksehjelperne ble en av de mest stabile ressursene i leksehjelps‑kafeen, og dette har ført til flere prosjekter med gruppefrivillighet.

Positiv tilbakemelding fra de unge

For å lykkes med metoden kreves det at deltakerne er motiverte, at oppgavene er konkrete og tidsavgrensede, og at de frivillige får opplæring slik at de mestrer oppgavene. Videre bør de frivillige alltid være sammen med minst én annen frivillig.

Responsen fra spesielt de unge har vært svært positiv:

• 93 % av de unge i gruppefrivillighet føler at de har blitt en del av nye fellesskap

• 88 % sier at de har fått større tillit til egne evner

• 9 av 10 unge oppgir at det frivillige engasjementet har styrket konkrete ferdigheter

• Nesten 8 av 10 mener de kan bruke erfaringene i utdanning, jobb eller praksissøking

• 67 % sier de gjerne vil være frivillige igjen, enten i samme tilbud eller et annet. 8 % svarer nei, og 25 % vet ikke.

Enkelt – men forarbeidet må være på plass

Gruppefrivillighet er ingen mirakelkur, og det stiller fortsatt krav til foreninger om å inkludere tidsavgrensede frivillige i organisasjonens hverdag og kultur.

For å få dette til bør minst følgende være på plass:

• Det må være vilje og motivasjon i organisasjonen til samarbeid med tidsavgrensede frivillige.

• Man må kunne finne en intern kontaktperson eller «tovholder».

• Det må finnes konkrete og avgrensede frivilligoppgaver.

• Det bør lages et fast skjema for oppgavene, eventuelt med ukedag og tidspunkt.

• Det bør legges til rette for relasjonsarbeid, med oppfølging, justering og løpende check‑ins.

Du kan lese mye mer om metoden på Frivillig­senterets nettside her.

Relaterte produkter